År: 2018

Kompetansekrav hos Forliksrådet

av

Mange har meninger om forliksrådet etter å ha fått en sak behandlet der. Mange har også spurt oss om hvilken kompetanse de som sitter der har og om det i det hele tatt er krav til kunnskap eller kompetanse hos de som sitter og avgjør viktige saker for privatpersoner og firma.

 

I grove trekk er det følgende krav til å være med i forliksråd:

  • Må være over 25 år og under 70 år
  • Må være mann eller dame (altså, det er krav til at det skal være sammensatt av både menn og kvinner.)
  • Må være norsk statsborger (dl § 53)
  • Må beherske norsk muntlig og skriftlig godt.
  • Må være vederheftige (dl. § 53) – Etter noen nettsøk fant jeg ut at det betyr pålitelig/tillitsvekkende. I rettsspråket betalingsdyktig/solvent.
  • Bo i den kommunen de skal velges i.

Det man kan utlede av dette er at det ikke stilles krav til kompetanse utover å kunne skrive, lese og snakke norsk. De øvrige kravene er ikke kompetansekrav men tilfeldigheter. Beklageligvis medfører dette svært ofte dårlig saksforståelse, svake avgjørelser og prosessuell svakhet.

 

Domstolloven § 27.

I hver kommune skal det være et forliksråd.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.​

Den alminnelige namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.

Domstolloven § 56.

Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.

Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.

Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.

Eieforhold og formuesforhold

av

Begrepene eneeie, sameie, særeie og felleseie kan være forvirrende. Eneeie og sameie er begreper som beskriver eierskapet, mens særeie og felleseie er begreper som beskriver formuesfordelingen. Så lenge ekteskapet består er det eierskapet som er av betydning. Ektefellene har råderett over eiendelene de eier. Hvis de eier en ting sammen så må de råde over tingen i samsvar med sameieloven. Eierskapet er også av betydning ved ekteskapets opphør. Utgangspunktet er at hver av ektefellene har rett til å beholde tingene de eier ved et skilsmisseoppgjør.

Fordelingen av verdiene til tingene skal imidlertid ikke fordeles etter hvem som har eierskap til tingen. Hvis en person har særeie kan han holde verdien utenfor deling. Er tingen felleseie skal verdien av tingen deles likt, selv om tingen er en av ektefellenes eneeie. Enkelte av verdiene som er felleseie kan skjevdeles. For å avtale særeie må man opprette en ektepakt.

 

I dag er advokatfullmektig Susanne Danielsen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland.

av

 

Tirsdag til fredag denne uken er Susanne i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven. Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge. Fylkesnemnda i Nordland er i Bodø.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. Fylkesnemnda fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Fylkesnemnda fatter videre vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester m.m.

Arbeidsmåten i fylkesnemnda er langt på vei lik domstolenes. Partene i saker for fylkesnemnda er på den ene siden den kommunen som ønsker å sette inn et barneverntiltak, og på den andre siden den private part som forslaget direkte gjelder. Det er lagt opp til at både kommunen og den private part benytter advokat når saken presenteres for fylkesnemnda.

Saker for fylkesnemnda starter vanligvis  ved at kommunen fremmer forslag om tiltak.

Når et forslag om tiltak er mottatt fra kommunen, skal fylkesnemndslederen snarest beramme et forhandlingsmøte. I dette møtet skal partene, som regel ved advokat, presentere saken for fylkesnemnda. For øvrig skal saken opplyses gjennom forklaringer fra parter og vitner. Under forhandlingsmøter møter i tillegg til nemndsleder som hovedregel også et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Etter møtet skal alle fylkesnemndas medlemmer rådslå om saken. Fylkesnemndslederen, det alminnelige og fagkyndige medlemmet er alle likeverdige medlemmer og saken avgjøres ved flertallsvedtak. Uenighet mellom nemndsmedlemmene skal framgå av vedtaket. Vedtaket skal underskrives av fylkesnemndas samtlige medlemmer.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/etater-og-virksomheter-under-barne-og-likestillingsdepartementet/fylkesnemndene-for-sosiale-saker/id418110/

 

 

 

 

 

 

Hva er forskjellen mellom en kjøpekontrakt og et skjøte?

av
advokat eiendom

Den viktigste rettslige forskjellen er at kjøpskontrakten gir uttrykk for et betinget eiendomserverv, mens skjøtet i sin form er ubetinget jf. tinglysingsloven § 14 annet ledd:

§ 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.

For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt.

For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler.

Kjøpskontrakten er et dokument som viser en gjensidig bebyrdende avtale. Eiendomservervet forutsetter et vederlag. Skjøter er en erklæring fra hjemmelshaver om at alle vilkår for hjemmelsoverføringen er oppfylt. Skjøte fremstår som en kvittering til kjøper om at oppgjør er mottatt.

Tinglysing av skjøtet medfører at grunnbokshjemmelen blir overført til kjøper. Dersom man tinglyser kjøpekontrakten vil denne bare bli anmerket som en heftelse på selgerens eiendom. Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje ved tinglysing av kjøpskontrakten. Den som selger fast eiendom, bør derfor ikke gi fra seg skjøtet før kjøpesummen er mottatt i sin helhet.

Overlevering av skjøte vil dessuten hindre selger fra å heve kontrakten, f eks på grunn av betalingsmislighold jf. avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd:

(1) Seljaren kan heve avtala dersom forseinking med betalinga inneber eit vesentleg avtalebrot.

(2) Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.

(3) Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen.

(4) Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.

22(5) Om verknadene av heving gjeld § 4-4 tilsvarande.

 

Har du behov for hjelp i din sak? ring oss på 751 75 800

Vitneplikt

av

Dersom en part i en sak ønsker å føre et vitne kan parten pålegge noen å vitne i saken. Det er ikke av betydning om vitnet er travelt eller har en stilling som gjør det vanskelig. Det kan være statsministeren og det kan være nærinslivsledere og akuttkirurger.

Det følger av tvisteloven § 24-1 at enhver har en slik plikt til å møte dersom de blir innkalt i henhold til tvisteloven § 13-3.

Vitneplikten forutsetter som sagt korrekt innkalling. Dette innebærer bla et utgangspunkt om 1 ukes varsel (men kan innskrenkes i enkelte tilfeller.  Innkallingen skal angi saken og formålet med rettsmøtet og gi parten de opplysninger som trengs for å overholde møteplikten. Den skal kort opplyse om eventuelle regler om møtegodtgjøring, og om virkningene​ av å utebli. (§ 13-2 (4))

 

§ 24-1.Vitneplikt

(1) Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt​ til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.

(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravær etter § 13-4 første ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg i de andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.

(3) Om vitnet skal innkalles til å avgi forklaring direkte for den dømmende rett, ved fjernavhør eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.

 

 

§ 13-3.Innkalling av vitner​ og sakkyndige til rettsmøte

(1) Advokater​ sørger for å innkalle​ vitner deres part skal føre, om ikke retten bestemmer noe annet. Retten kan pålegge parten selv eller prosessfullmektig som ikke er advokat,​ å foreta innkallingen. I andre tilfeller innkaller retten vitnene. Da skal innkallingen forkynnes.​

(2)​ Vitner skal om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør​ kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet.

(3) Innkallingen skal inneholde opplysninger som bestemt for parter i § 13-2 fjerde ledd. For innkalling av vitner som har rett til å nekte å gi forklaring,​ gjelder også § 24-3 annet ledd.

(4) Sakkyndige som skal gi forklaring i rettsmøte etter § 25-5 annet ledd, skal innkalles av retten ved forkynnelse​ med passende varselfrist.

 

Hvor lenge kan man kreve arv?

av

Retten til å kreve arv faller i følge arveloven § 75 bort når arvingen ikke gjør den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.

§ 75. Retten til å krevje arv fell bort når arvingen ikkje gjer den gjeldande innan 10 år etter at arvelataren døydde. Forelding blir hindra ved at arvekravet blir meldt til den tingretten som har buet, eller – dersom skifte av buet ikkje tidlegare er avslutta – ved at offentleg skifte blir kravt, eller ved at søksmål blir reist mot dei som elles får arven eller har fått den. Kravet på arv blir heller ikkje forelda dersom dei nemnde arvingane har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Krav på arv blir ikkje forelda så lenge dødsbuet til arvelataren står under offentleg skifte. Er buet tatt over av attlevande ektemake etter reglane om uskifte i kapittel III, går foreldingsfristen først frå den tid den attlevande ektemaken døyr. Har attlevande ektemake skift tidlegare, går fristen frå den tid skiftet var slutt. Følgjer det av testamentet til arvelataren at arvingen ikkje kan gjere krav på arv gjeldande på den tid arvelataren døyr, går fristen først frå den tid kravet kunne ha vore gjort gjeldande.

For arving som er fråverande eller bortkomen, gjeld det som er fastsett i særskild lov.

Både legalarv og testamentarv er gjenstand for foreldelse. Arveloven § 75 er i tillegg objektiv. Det vil si at det er uten betydning om arvingen har kjennskap til dødsfallet eller det forhold at han er arving.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at :

  • Arvekravet blir meldt til den tingretten som har boet
  • Skifte av boet ikke tidligere er avsluttet
  • Ved å kreve offentlig skifte
  • Ved at søksmål blir reist mot de som ellers får arven eller har fått den.

Kravet blir heller ikke foreldet dersom de arvingene har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Om nærskole og søknad om å bytte skole

av

Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen.

Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole som er nærskolen i hvilket nabolag, altså hvilken skolekrets en adresse tilhører. Dette er vanlig i de kommuner som har kapasitetsproblemer.  Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full.

Man kan søke om å bytte skole selv om den adressen en bor på tilhører en viss skolekrets. Det kan være sosiale eller medisinske forhold som ligger til grunn for et slikt ønske, eller at barnets søsken går på en annen skole. Skolen må ved slike søknader følge forvaltningsloven, herunder krav til begrunnelse og informasjon om klagerett.

Hva kan jeg bygge på min eiendom uten å søke tillatelse?

av

I Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) er det regulert hvilke tiltak på egen eiendom som krever byggesaksbehandling og hvilke som ikke krever det. Forutsetningen for å kunne bygge uten søknad er selvfølgelig at det ikke er i strid med andre lover og regler, men i grove trekk kan du:

  • Bygge inntil 50 m2 dersom det ikke skal brukes til bolig og det er frittliggende. Møne må ikke være høyere enn 4 m og gesims ikke høyere enn 3 m.
  • Tilbygg på opptil 15 m2 så lenge det ikke skal brukes til varig beboelse eller opphold. Altså kan du bygge ne bod inntil huset på opptil 15 m2 uten å søke om det.
  • Du skal likevel informere kommunen etter det er ferdigstilt slik at matrikkeldata blir oppdatert.

 

Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) § 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk:

a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 m². Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
b. Tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m². Tilbygget må være understøttet. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket.
c. Frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m². Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
d. Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk:
1. ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde
2. reparasjon av bygningstekniske installasjoner
3. installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
4. installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
5. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
e. Følgende mindre tiltak utendørs:
1. Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m
2. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygnings og kan plasseres inntil nabogrense
3. innhegning mot veg inntil 1,5 m høyde
4. skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m² som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade
5. antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade
6. mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m
7. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m
8. graving for kabler
9. lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd
10. intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.

Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med vilkårene i første ledd.

Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter. For tiltak unntatt etter første ledd bokstav a, b, c og e må plasseringen ikke komme i strid med veglovas bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10.

For tiltak etter første ledd bokstav a, b og c skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.

Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

av

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a

  • Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd.
  • Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.

 

Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat

Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt til ubetinget fengselsstraff, gjennomføre straffen i en annen stat som Norge har inngått avtale med.

Domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, er å anse som innsatt i fengsel i Norge og skal, med de presiseringer som følger av tredje ledd, ha de rettigheter og plikter som følger av dette.

Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, får tilbud om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet domfelte ville hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. Statens helsetilsyn fører tilsyn med kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen her. Helsetilsynsloven gjelder tilsvarende. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 om klage gjelder for kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen her. Kriminalomsorgen skal på anmodning gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen opplysninger som disse finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsen her. Opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Kongen kan gi utfyllende forskrift og fastsette de unntak fra §§ 4, 7, 8 første ledd og 27 som er nødvendige for at straff skal kunne gjennomføres i en annen stat etter første ledd.

Ring oss