År: 2018

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

av

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament.

Tidligere fastsatte arveloven § 46 at

«Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten».

Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015.

Det følger nå av § 46 første ledd:

«Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd.

Nå er det slik at dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger eller testament går nettoformuen til frivillige organisasjoner for barn og unge. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbygningen av det norske samfunnet. Det anses viktig at slike organisasjoner får midler til å drive det viktige arbeidet fremover.

Men hva med en person som sto avdøde svært nært som kanskje har hjulpet ham i mange år, men som ikke er slektarving etter loven? Kan han arve til tross for at det ikke er fastsatt i testament?

Lovgiver har tatt slike tilfeller i betraktning i bestemmelsens annet ledd:

«I særlege høve kan departementet​ etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen.»

Det fastsettes at departementet i «særlige tilfeller» kan fordele formuen til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen at praktiseringen bør være restriktiv. Eksempler på der utdeling kan være aktuelt etter annet ledd er der avdøde har utformet et testament uten å tilfredsstille formkravene, men det er klart hva som er avdøde sin siste vilje. Et annet eksempel lovgiver nevner er der det har vært et nært forhold mellom den avdøde og den andre personen på grunn av regelmessig forsørgelse, felles hushold over tid eller ekstraordinær bistand. 

Hva er forskjellen på odel og åsete?

av

Lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova) regulerer både odelsrett og åseterett, men hva er forskjellen?

Det er ingen egen bestemmelse i odelsloven som definerer hva odel er, men man kan utlede av de forskjellige bestemmelsene i loven at det er en rett til å overta en eiendom på visse vilkår;

  • Fulldyrket eller overflatedyrket jord over 35 dekar eller produktiv skogareal på over 500 dekar. Odelsloven § 2
  • Odelsrett kan hevdes ved full eiendomsrett i 20 år. Odelsloven §7
  • Rett til å overta på odel har etterkommere i gitt prioritetsrekkefølge som fremkommer i kapittel 3.

Det er særregler og unntak i loven som må vurderes før krav fremsettes.

Åseterett er derimot konkret definert i odelsloven § 51:

 

Odelsloven § 51. Kva åsetesrett er

Når eigaren av odelsjord eller odlingsjord døyr og jorda går i arv til etterkomarane hans, har ein av desse rett til på skifte å få denne utlagt til seg, på vilkår som går fram av dei etterfølgjande paragrafane. Denne retten, som blir kalla åsetesrett, gjeld ikkje sameigepart utan der resteigedomen er eigd av ektefellen eller sambuaren til arvelataren og arvingen er etterkomar også etter denne.

Jord som ikkje fyller vilkåra som odlingsjord på den tida arvelateren døyr, går ikkje inn under åsetesrett.

Reglane om bu- og driveplikt i konsesjonslova § 5 andre stykket og jordlova § 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord.

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Utlån av politidokumenter

av

Mange straffesaksklienter ønsker å ta med seg kopier av straffesaksdokumenter i saken mot dem som forsvarer besitter. Som utgangspunkt er dette ikke lov og dersom det skal tillattes må advokaten be politiet om lov for de enkelte dokumenter det er snakk om. De fleste gangene jeg er kjent med er det gitt avslag.

Det er derfor ofte praktisk å ha en forsvarer/advokat som har kontorsted i samme by som du selv bor i eller er en del i. Det gir deg en bedre mulighet til å komme innom og lese dine dokumenter i fred og ro over en kopp kaffe. Dersom du har en forsvarer på en annen kant av landet blir dette vanskeligere, selv om du kan lese dokumentene hos politiet i de fleste tilfeller.

I sivile saker stiller dette seg annerledes da klienten kan få kopi av alle dokumentene i saken.

Endring/tilpasning i besøksforbud

av

Det er ofte at besøksforbud er mot en ekspartner som en har felles barn med. I mange av disse sakene hvor disse har felles mindreårige barn sammen vil utøvelsen av en samværsavtale vanskeliggjøres av et besøksforbud. Besøksforbudet er dersom annet ikke sies også et kontaktforbud som stenger all kommunikasjon mellom partene, også gjennom tredjemenn.

Har man en avtale om samvær fra fredag til søndag så er overleveringen søndag vanskelig, det er vanskelig å formidle beskjeder om sykdom, klær eller annet som er viktig. Ofte vil politiet eller tingretten (dersom politiet ikke endrer besøksforbudet) endre besøksforbudet slik at man kan kommunisere på en spesifikk måte om barnet. Det kan f.eks være greit å gi beskjeder til en spesifikk tredjemann eller man kan si at SMSer om barnet ikke skal være omfattet. Det kan derfor i slik situasjoner være verdt å bringe besøksforbudet inn for retten selv om man egentlig aksepterer ikke å ha kontakt med den andre.

 

Omsorgstjenester for eldre

av

I følge statistisk sentralbyrå yter én av seks regelmessig ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. Det er i aldersgruppen 45–66 år at man finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid, og disse gir oftest hjelp til egne foreldre.

Mange eldre klarer ikke alle dagliglivets gjøremål på egen hånd. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a har de krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Barn har ikke en lovpålagt plikt til å ta seg av sine foreldre. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve av barna at de skal gjøre omsorgsarbeid for sine foreldre. Hvis gamle mor ikke klarer å handle, vaske eller å lage seg mat, så er det kommunens ansvar å tilby de nødvendige tjenestene for at dette skal bli gjort. Kommunens plikt til å tilby nødvendige omsorgstjenester gjelder uavhengig av økonomien til kommunen. Folk i slutten av yrkesaktiv alder har ofte nok med å klare å stå i full jobb, om de ikke i tillegg skal ta seg av omsorgen for sine foreldre. Det å ønske hjelp fra kommunen betyr ikke at man ikke er glade i sine foreldre.

Hvis kommunen ikke tilbyr de nødvendige tjenestene kan man sende en søknad til kommunen om de tjenestene man ønsker. Hvis kommunen ikke innvilger søknaden så kan denne påklages. I så fall vil man få saken vurdert av Fylkesmannen. Kommunen kan som utgangspunkt selv bestemme om tjenestene skal tilbys i hjemmet eller på sykehjem, men tjenestene skal være forsvarlige og verdige.

 

 

Rettshjelpsforsikring

av

Enkelte forsikringer dekker også rettshjelp. Noen forsikringer har begrensinger i hvilke sakstyper som dekker, men nedslagsfeltet har økt i de senere år.

De vanlige vilkårene er at det må ha oppstått en tvist, og tvistetidspunktet avgjøres konkret i den enkelte sak. Forsikringen har ofte en beløpsgrense på 100 000, og en egenandel som er både fast og flytende. Eksempelvis må man dekke 4000 pluss 20 % av utgiftene som overstiger dette.

Det anbefales at man sjekker alle forsikringene sine slik at man får brukt disse dersom man kan. Noen forsikringer har også en frist på å melde inn saken innen ett år etter tvistetidspunkt. Dersom du har en forsikring som også dekker rettshjelp kan vi være behjelpelige med å melde inn saken. Da trenger vi å få vite polisenummer og forsikringsselskap, så ordner vi resten. Vi fakturerer også direkte til forsikringsselskapet i de tilfellene der forsikringsselskapet tillater dette.

 

 

Kreditorvern og ektepakt

av

Det kan være flere gode grunner til å opprette ektepakt for å beskytte seg mot kreditorforfølgelse.  Ved å gi den andre ektefellen boligen i gave så beskytter man seg mot at egne kreditorer kan ta utlegg i boligen. Det er enkelte omstøtelsesregler man bør være obs på her. En tabbe som mange gjør når de skal beskytte seg mot kreditorforfølgelse er at de avtaler særeie. Dette er ikke nødvendig. Selv om boligen er felleseie kan kreditorene ikke ta utlegg i den hvis den er den andre ektefellens eneeie.

 

Skal du vitne i retten?

av

Skal du vitne i retten og er usikker på hvordan dette fungerer?

Domstoladministrasjonen har laget en informasjonsapp der du finner det du trenger å vite som vitne eller fornærmet.

Appen inneholder:

  • Spørsmål og svar
  • Oversikt over de ulike aktørene- hvem er hvem
  • En introduksjon av rettssystemet

 

 

Appen finner du på App Store eller Google Play

https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/app-for-vitner/

 

 

Sikre samboer borett etter min død

av

Planlegging av hva som skal skje ved dødsfall er viktig og for mange vanskelig å vite hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viktigste for de fleste som tar kontakt med oss er å sikre at samboeren har rett til fortsatt å bo i felles bolig ved død.

Det enkleste er ofte da å gi samboeren en tinglyst borett på eiendommen. Boretten kan være livsvarig eller tidfestet. Dette bør da være i kombinasjon med en samboerkontrakt som bestemmer at boretten skal slettes ved et samlivsbrudd. Dette er mest praktisk i forhold der den ene eier boligen som den andre flytter inn i, men kan også være praktisk selv om boligen er eid av begge (for å slippe å bli presset ut ved tvangsoppløsning av avdødes arvinger.)

Det er også andre måter å sikre samboer ved, som f.eks testament.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å sikre din samboer: Skjema for gratis kontakt

 

Ring oss