Det følger av ferieloven § 10, 2. ledd at en arbeidstaker har krav på feriepenger som utgjør minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (som beskrevet i bestemmelsens første ledd.) Dersom arbeidstakeren er over 60 år og faller inn under retten til ekstraferie i ferieloven § 5 så har arbeidstakeren krav på ytterligere 2,3% av feriepengegrunnlaget. Altså totalt 12,5%.
Dette er de «vanlige satsene» men annet kan være fremforhandlet i avtale med arbeidsgiver eller i et tariffoppgjør.
Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld.
Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte satser etter § 447 første ledd.
Hvis det er rimelig har man også krav på erstatning uten å ha vært varetekstfengslet etter § 447 andre ledd. Som regel vil det være rimelig med erstatning hvis man er blitt beskyldt for noe alvorlig.
Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.
Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.
Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:
Arveloven § 31.
Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.
Arveloven § 29.
To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.
Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.
Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken:
§ 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil si at det ikke skal arbeides med den lengre. Det er ulike henleggelsesformer som benyttes:
En henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det vil si anmeldt forhold ikke møtes med en straffereaksjon. Denne beslutningen fra påtalemyndigheten kan påklages. Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59 a:
§ 59 a.Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet:
1. henleggelse,
2. påtaleunnlatelse,
3. utferdigelse av forelegg,
4. utferdigelse av tiltalebeslutning,
5. – – –
6. beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte. Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
Klagerett etter første ledd har
1) den som vedtaket retter seg mot,
2) andre med rettslig klageinteresse,
3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde. Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Det fremgår av andre ledd i bestemmelsen hvem som har klagerett over henleggelsen. Dette er er først og fremst den vedtaket retter seg mot, særlig siktede i saken. Det kan kanskje høres merkelig ut at siktede vil klage på en henleggelse, men en henleggelse på grunn av bevisets stilling kan oppleves svært belastende. Denne henleggelsesformen antyder at det er rimelig klart at det foreligger et straffbart forhold, men at det ikke kan føres tilstrekkelig bevis i saken.
I nr. 2 følger det at «andre med rettslig klageinteresse» kan påklage vedtaket. Rettslig klageinteresse vil fornærmede har. «Fornærmede» har ingen legaldefinisjon men det vanlige definisjonen er den som er blitt utsatt for en lovovertredelse, herunder innehaveren av den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte. For eksempel den som blir utsatt for en legemsbeskadigelse eller eieren av en stjålet gjenstand. Hvis du har anmeldt en sak uten å være hverken fornærmede eller skadelidt vil du ikke har klageinteresse.
Fristen for klage er tre uker fra da klager fikk underretning om vedtaket eller du ble gjort kjent med vedtaket dersom underretning ikke foreligger.
En klage kan medføre at overordnende påtalemyndighet foretar en omgjøring av vedtaket eller at den henlagte saken gjenåpnes. I begge tilfeller vil straffeforfølgelsen bli tatt opp igjen.
Straffeprosessloven §§ 74 og 75 annet ledd gir regler om adgangen til å ta opp på ny en innstilt straffeforfølgning. Begge bestemmelsene forutsetter at noen har vært siktet i saken. Hvis ingen har vært siktet i saken står påtalemyndigheten fritt til å ta opp saken igjen når som helst så lenge straffeansvar ikke er foreldet.
Dersom påtalemyndigheten beslutter å ikke bringe et straffbart forhold inn for retten utløser dette visse rettigheter på fornærmedes hånd ved at vedkommende kan innlede privat
straffesak, jf. straffeprosessloven § 402. Dette innebærer at fornærmede forfølger straffekravet for domstolen når påtalemyndigheten ikke kan eller vil gjøre det.
§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:
1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3) andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.
Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800
Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.
Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.
10. juli 2018 er advokat Christian Wulff Hansen i Rana tingrett i sak etter straffeprosessloven §222a.
Straffeprosessloven § 222 a.
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
| a) | begå en straffbar handling overfor en annen person, |
| b) | forfølge en annen person, |
| c) | på annet vis krenke en annens fred, eller |
| d) | begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person. |
Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
| a) | å oppholde seg på et bestemt sted, eller |
| b) | å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. |
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:
§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.
Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.
Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.
Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.
Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800
Selv om to personer i militæret har samme grad, så er den ene overordnet og den andre underordnet. Dersom de har samme grad så er den med «ældst Anciennetet» den som er overordnet.
Dette følger av militær straffelov § 6, andre ledd.
Militær Straffelov § 6.
Enhver, som er berettiget til at give en Befaling, der skal adlydes af en anden (den undergivne), er dennes foresatte.
Enhver, som har høiere Grad end en anden (den underordnede), er dennes overordnede. Har begge samme Grad, er den, der har ældst Anciennetet, den overordnede.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.
Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger.
Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.
Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Deretter utarbeider Statens sivilrettsforvaltning innstilling i saken, som blir oversendt Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Utvalget fatter vedtak i saken, og dette blir tilsendt deg per post.
Det er tidvis lang saksbehandlingstid i disse sakene. Bakgrunnen for dette er at saken i de fleste tilfeller må forelegges faginstanser, som skal utrede saken og innhente dokumentasjon. Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av hva det søkes rettferdsvederlag for. Saksbehandlingstiden er ca. 12-20 måneder.
Du kan lese mer om ordning her.
Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid slås fast.
Avtaleloven fra 1918 regulerer når avtaler er inngått gjennom tilbud og aksept. Hovedregelen er her at den som har kommet med et tilbud er bundet hvis aksept av tilbudet er kommet frem til tilbyderen før akseptfristen er ute eller før tilbudet er trukket tilbake.
I forbindelse med forhandlinger kan det imidlertid komme utspill som er ment for å vise forhandlingsposisjon og ikke ment som tilbud i avtalelovens forstand. Det kan oppnås enighet om deler av det som avtalen handler om uten at det er inngått en avtale. Hvis kjøper og selger av en bil er enige om hvilken bil det gjelder og leveringssted vil likevel ikke en avtale være inngått hvis partene ikke er enige om pris og når bilen skal leveres. Utgangspunktet er at avtalen først er inngått når ytelsene i det vesentlige er fastlagt.
