Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at et servitutt skal få rettsvern mot eierens kreditorer og godtroende erververe, så må servituttet tinglyses.

Ofte går et servitutt ut på at eieren av en eiendom har rett til å gjøre noe på eiendommen til en annen. Hvis du får bygge inn på eiendommen til naboen, så er din eiendom den herskende eiendom, og naboens eiendom er den tjenende. Servituttet skal tinglyses på den tjenende eiendom, altså naboens. Flere servitutter er uriktig tinglyst på den herskende eiendom, og dette gir ikke rettsvern. Uten rettsvern risikerer du at naboens kreditorer tar beslag i eiendommen til naboen og krever at du river det du har bygget der.

Utlån av straffesaksdokumenter

Dokumentinnsyn i straffesaksdokumenter er regulert i Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 16 og i straffeprosessloven § 242.

Etter § 16-2 i påtaleinstruksen har forsvareren rett til kopi av saksdokumentene til sin klient.

Det følger av § 16-3 at dokumentene leses opp for mistenkte eller han kan lese dem selv i politiets eller forsvarerens nærvær.

Etter § 16-4 regulerer fornærmede eller etterlattes rett til kopi av sakens dokumenter, samt bistandsadvokatens rett til kopi av sin klients forklaring. I forarbeidene heter det

Fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i den nye strpl. § 242 første ledd. Det er ikke her noe vilkår at fornærmede har sluttet seg til forfølgningen, jf. den nye strpl. § 404, jf. § 415 tredje ledd, eller at han har fremmet borgerlige krav i saken, jf. den nye strpl. § 3. Men utvalget antar at fornærmedes rett til kopi av saksdokumentene bør begrenses til de dokumenter som er nødvendige for å vareta hans interesser i saken, jf. første ledd. Retten til kopi vil f.eks. ikke gjelde dokumenter som bare inneholder personopplysninger om siktede eller dokumenter som nevnt i utkastets § 14-3 annet punktum, jf. nedenfor om denne paragrafens tredje punktum.

Dette praktiseres ikke strengt. I mange sammenhenger får bistandsadvokaten samme dokumentene som forsvarer.

 

§ 16-2.Forsvarerens rett til kopi av saksdokumentene

Etter anmodning skal politiet så langt råd er gi forsvareren kopi av dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med i saken. Dersom politiet finner det hensiktsmessig, kan i stedet de originale saksdokumentene lånes ut til forsvareren. Det skal i så fall settes en tidsfrist for utlånet. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Retten til kopi i første ledd gjelder ikke dokumenter som omhandlet i kapittel 8A.

§ 16-3.Gjennomføringen av mistenktes rett til å gjøre seg kjent med saksdokumentene

Dokumenter som mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med i saken, leses opp for ham eller han gis anledning til selv å lese dem i politiets eller forsvarerens nærvær.

Når det anses ubetenkelig, kan politiet tillate at mistenkte gis kopi av dokumentene.

Rettsvern, tinglysning og hevd.

Hvis du kjøper en eiendom, så vil du være kjøper og den som solgte eiendommen vil være selger. Alle andre vil være tredjepersoner. Du trenger i utgangspunktet ikke å tinglyse for at kjøpet skal være gyldig, og for at du skal kunne gjøre dine rettigheter gjeldende overfor selger. Når en eiendom tinglyses får kjøperen rettsvern for ervervet av eiendommen. Rettsvern innebærer beskyttelse mot tredjepersoner.

Tredjeperson kan være godtroende erververe. Hvis selger etter at han solgt eiendommen til deg, selger eiendommen til en annen person, så vil den andre personen bli eier av eiendommen hvis han tinglyste sin rett før deg, og var i god tro. God tro vil si at han ikke viste at du allerede hadde kjøpt eiendommen. Tredjeperson kan også være selgers kreditorer. Kreditorer trenger ikke å være i god tro.

Utgangspunktet er altså at det er nødvendig med tinglysning for å få rettsvern mot tredjepersoner. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man har eid, og brukt eiendommen som en eier i 20 år. I så fall vil man ha vunnet rettsvern gjennom hevd.

 

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy ble vedtatt i slutten av 2017 trådde i kraft 01.01.2018

 

I § 2 fremgår lovens virkeområde

«Loven gjelder utprøving av selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører og selvkjørende kjøretøy med ansvarlig fører som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass. Loven gjelder også utprøving av selvkjørende kjøretøy hvor kjøretøyet har en ansvarlig fører på tradisjonell førerplass, men hvor det av andre grunner er nødvendig med unntak fra gjeldende regler som nevnt i § 3.

Med selvkjørende kjøretøy menes et kjøretøy som er utrustet med et teknisk system som automatisk fører kjøretøyet og som har kontroll over kjøringen. Selvkjørende kjøretøy omfatter kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet, og kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.»

Hvem anses som ansvarlig fører av bilen?

§ 17. Ansvarlig fører

Person som befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som kjøretøyets ansvarlige fører med mindre det er gjort unntak i tillatelsen. Person som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som ansvarlig fører dersom det følger av tillatelsen.

Hvis en person påvirker kjøringen når kjøretøyet er selvkjørende, skal personen anses som ansvarlig fører.

Dette er altså en lov som gjelder for selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører og selvkjørende kjøretøy med ansvarlig fører som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass, mens loven i § 17 sier at person som befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som kjøretøyets ansvarlige fører

Læren om myndighetsmisbruk

Læren om myndighetsmisbruk er en samlebetegnelse på flere regler som forvaltningen må forholde seg til. Etter læren er det forbudt for forvaltningen å drive med usaklig forskjellsbehandling, vektlegge utenforliggende hensyn, utøve vilkårlig skjønn, eller fatte grovt urimelige vedtak.

 

Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.

La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.

Svaret er i utgangspunktet ja.

Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:

a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,
b. vederlag etter § 63 eller
c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.

Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.

Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.

Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.

Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.

 

Særlig farlig skolevei

Førsteklassinger har rett på skoleskyss hvis de bor mer enn to kilometer fra skolen. Andre elever i grunnskolen har rett til skoleskyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette følger av opplæringsloven § 7-1. For elever i videregående skole er grensen satt til seks kilometer.  Hvis elevene bor nærmere skolen, kan de likevel ha rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Enkelte skoleveier er bare farlige om vinteren.

Skoleskyssen skal være organisert på en trygg måte. Manglende bussholdeplass på begge sidene av tungt trafikkert vei kan utgjøre en særlig risiko for små barn. Kommunen og fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak i saker om skoleskyss. Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er regulert i opplæringsloven § 13-4. Enkeltvedtakene kan påklages til fylkesmannen.

 

Statens kompetanse ved overprøving av kommunale vedtak

Hovedregelen for klageinstansens kompetanse i klagesaker følger av forvaltningsloven § 34.  I andre ledd, tredje setning i bestemmelsen står det at klageinstansen skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.»

«Frie skjønn» er betegnelse på det skjønn som ikke kan overprøves av domstolene. «Rettsanvendelsesskjønn» er betegnelse på skjønn som kan overprøves av domstolene. Det er bare ved overprøving av det frie skjønnet at klageinstansen skal vektlegge kommunens vurdering. Hvis vurderingen er et rettsanvendelsesskjønn skal klageinstansen som utgangspunkt ikke legge vekt på kommunens vurdering. For å kunne ta stilling til om klageinstansen skal vektlegge kommunens vurdering er det derfor nødvendig å vite hvilke vurderinger domstolene kan overprøve.

 

Rett til svar innen rimelig tid.

Staten og kommunene er forpliktet til å svare på henvendelser. Det følger av forvaltningsloven § 11 a at svaret skal gis uten ugrunnet opphold. I saker som gjelder enkeltvedtak skal svar gis innen en måned. Hvis man har kontaktet feil forvaltningsorgan skal man etter forvaltningsloven § 11 bli vist til riktig organ. Hvis forvaltningen ikke kan svare uten ugrunnet opphold skal den sende ut et foreløpig svar.

Hvis en kommune eller organer for staten ikke svarer på henvendelser er det mulig å klage på dette til overordnet tilsynsmyndighet eller sivilombudsmannen.

 

Fri rettshjelp i trygdesaker

Hvis du fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, så vil du kunne få fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven. Dette innebærer at du må søke selv, og først kan få fri rettshjelp for å skrive en klage etter at du har fått et avslag. Nav kan ikke nekte å ta i mot en søknad med den begrunnelse at du ikke fyller vilkår om å få ytelsen.

 

Ring oss