I dag, i morgen og torsdag er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter straffeloven.
Saken går i Alstahaug tingretts sal 1 i Sandnessjøen.
Advokaten
Kan jeg straffes for å plukke blomster eller ta en stein?
Utgangspunktet er at det å ta med seg en stein fra en annen persons grunn under en fjelltur kan virke som en straffbar handling i henhold til straffeloven § 321, eller i det minste som et såkalt «mindre tyveri», som beskrevet i straffeloven § 323, 1. ledd.
For å avklare dette, er det lagt inn et annet ledd i § 323, som angir en ikke-uttømmende liste over naturprodukter man kan tilegne seg uten straff under utøvelsen av allemannsretten. Så, hvis du er på en fjelltur og finner en blomst, kan du trygt plukke den.
Her er en kort gjennomgang av de relevante lovavsnittene:
Straffeloven § 321. Tyveri
Dette avsnittet fastslår at en person som tar en gjenstand som tilhører en annen, med hensikt om å skaffe seg eller andre en urettmessig gevinst ved å selge, bruke eller på annen måte tilegne seg den, kan straffes for tyveri. Straffen for tyveri kan være bot eller fengsel i opptil 2 år.
Straffeloven § 323. Mindre tyveri
Dette avsnittet bestemmer at en person som begår tyveri kan straffes med bot når skylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene ellers tilsier det. Imidlertid er tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, ikke straffbart.
Høyesterett kom i HR-2018-1660-A frem til at grensen for hva som anses som «ubetydelig verdi» etter § 323 bør være den samme i de forskjellige politidistriktene i landet. Derfor er det rimelig å anta at for at et forhold skal klassifiseres under § 323 i stedet for § 321, må den borttatte gjenstandens verdi ikke overstige 2000 kroner i vesentlig grad per 2018.
Det andre kumulative kravet – «forholdene ellers» – i bestemmelsen er ikke oppfylt når mange tyverier er begått over en kort tidsperiode og viser en ensartethet i utførelsesmåten. Selv om disse tyveriene, vurdert isolert, oppfyller kravene for mindre tyveri, vil «forholdene ellers» ikke antyde at straffeskylden er liten etter § 323.
Lovbestemmelsen om mindre tyveri erstatter straffeloven 1902 § 391 a angående tyveri i form av naskeri og svarer innholdsmessig til Straffelovkommisjonens utkast til § 30-3 om naskeri. Et tyveri er mindre når straffeskylden er liten, noe som igjen beror på en helhetsvurdering hvor verdien av gjenstandene er sentral.
Straffeloven 1902 § 400 og delvis § 399 erstattes av § 323 andre ledd, som sammen med forslaget til ny § 10 a i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, viderefører straffrihetsregelen i § 400 første ledd. Dette inkluderer straffrihet for bagatellmessige tilegnelser av naturprodukter som kan straffes som naskeri etter straffeloven 1902 § 399 jf. § 391 a, forutsatt at tilegnelsen skjer under lovlig utøving av allemannsrett.
Straffeloven § 321. Tyveri
For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.
Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.
Straffeloven § 323. Mindre tyveri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.
Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.
Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner.
I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som er gjort før lovendringen. Dette innebærer at ektefeller eller samboere som tror de har sikret hverandre gjennom testament kanskje mister den sikkerheten de trodde de fikk. Det vil derfor være lurt å undersøker om det finnes andre løsninger for å sikre hverandre.
Om overgangsreglene skriver departementet følgende i Prop. 107 L (2017-2018) side 277:
«Når det gjelder overgangsordninger i relasjon til pliktdelsreglene, er det behov for en ytterligere særregulering. Lovforslaget innebærer på visse punkter at testasjonsfriheten reduseres. I § 50 første ledd annet punktum foreslås det at beløpsbegrensningen for pliktdelsarven endres fra en million kroner til 25 ganger grunnbeløpet. Det foreslås også enkelte andre endringer av pliktdelsreglene som innebærer en begrensning av testasjonsfriheten, se nærmere punkt 10.2. Blant annet er gjeldende § 33 ikke videreført, og §§ 32 og 34 har fått et snevrere virkeområde (se de tilsvarende bestemmelsene i lovforslaget §§ 53 og 55). Skulle man også for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen var foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven (jf. den nevnte overgangsregelen i § 180 fjerde ledd første punktum), ville det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange tiår fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testamenter som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, se § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.»
Kan advokater undersøkes når de besøker klienter i fengselet?
Straffegjennomføringsloven § 31 regulerer hvordan vanlig besøkende kan kontrolleres og hvordan advokater kan undersøkes. Advokater likestilles i straffegjennomføringsloven § 31 med andre myndighetspersoner:
- Besøkende kan undersøkes etter § 27 første, annet, fjerde og femte ledd.
- Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.
Så hva sier § 27 andre til femte ledd og hva er det i første ledd vanlige besøkende kan sjekkes for som ikke advokater sjekkes for?
§ 27 første ledd viser til undersøkelser ved bruk av hund eller teknisk utstyr, men i tredje ledd fremgår det at man likevel kan gjøre det i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå.
§ 27.Undersøkelse av personer og gjenstander
Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt. Ved positivt utslag, eller når personen ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen. Ved funn av gjenstander som ikke er tillatt, gjelder reglene i § 26 tredje ledd.
Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller kriminalomsorgen ellers beslutter det, kan en person visiteres dersom han eller hun samtykker. Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengslet, kan en person holdes tilbake av tilsatte inntil politiet ankommer selv om personen ikke samtykker til visitasjon. Ved funn av gjenstand som ikke er tillatt, gjelder bestemmelsen i første ledd annet og tredje punktum tilsvarende.
Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr eller hund overfor advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare finne sted i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå. Disse personer kan bare avvises etter første ledd dersom de ikke medvirker til undersøkelsen. Ved positivt utslag kan kontrolltiltak som nevnt i § 31 tredje ledd, jf. sjette ledd iverksettes.
Enhver kan avkreves gyldig legitimasjon for å sikre rett identitet.
Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte, kan det på forhånd innhentes opplysninger om den besøkendes vandel.
Ved bruk av telefon kan samtalepartens identitet undersøkes på forhånd.
Innsatte kan fotograferes for å sikre rett identitet.
Jordskifteretten
Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven.
Jordskifteretten kan behandle krav om
- Endring i eiendomsforhold og rettigheter
- Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter
- Fastsetting av grenser
- Ulike skjønn
Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter.
Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser tas av en samlet jordskifterett.
Meddommere til den enkelte sak blir plukket fra kommunens utvalg av jordskifte meddommere. I skjønnssaker skal det være egne skjønnsmedlemmer.
Skjønnsmedlemmene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.
Jordskifteretten er første instans og lagmannsretten er ankeinstans.
Det er 34 jordskifteretter.
Kilde:
https://www.domstol.no/no/jordskifterettene/
Hvor langt ut i sjøen kan man eie?
Høyesterett har i Rt. 2005 s. 1577 og i Rt. 2011 s. 556 slått fast at utgangspunktet er at eiendommen strekker seg ut til marbakken.
I Rt. 2011 s. 556 avsnitt 33 defineres marbakke som «der hvor sjøbunnen begynner å falle sterkt. Men ikke enhver overgang til store dyp kan betegnes som marbakke; marbakken danner overgangen fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp. Og for at en marbakke skal danne grunnlag for eiendomsrett, må den dessuten ligge utenfor den aktuelle eiendom.»
Hvis det ikke er en marbakke går eiendomsgrensen ved to meters dybde ved middels lav vannstand.
I ferskvann gjelder andre regler.
Må reklamasjon fremsettes skriftlig?
Som utgangspunkt gjelder det ingen bestemte formkrav, men et slikt formkrav kan følge av lov eller avtale.
Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven skiller ikke mellom skriftlig eller muntlig reklamasjon, og det er heller ikke innfortolket et slik krav i praksis.
For i best mulig grad å ivareta sin posisjon i saken bør imidlertid kjøperen reklamere skriftlig. En vil da unngå tvil for når det er reklamert og hva det er reklamert på.
Felleseie, særeie, sameie og eneeie
Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.
Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.
Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.
Når kan et tyveri karakteriseres som naskeri?
Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter.
Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»:
§ 323.Mindre tyveri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.
Et tyveri vil straffes etter naskeribestemmelsen når straffeskylden er liten fordi
- det gjelder en ubetydelig verdi
- forholdene for øvrig tilsier det
Det er et absolutt vilkår at det dreier seg om «ubetydelige verdier». Hvor grensen skal trekkes beror i hovedsak på pengeverdien. Retningslinjer fra lovforarbeider og praksis på området tilsier at verdier mellom kr 500 – kr 2000 kan karakteriseres som naskeri.
Når det gjelder «forholdene for øvrig» skal det ses hen til omstendighetene ved handling. Har for eksempel vedkommende benyttet samme fremgangsmåte tidligere og slik sett utøver et kriminelt handlingsmønster?
De viktigste eksemplene på at tyveri straffes som naskeri er mindre tyverier fra butikker.
Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.
Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen.
Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen «Kontakt oss».
