arverett

Forståelse av Arveloven § 14: Retten til uskifte

av
uskifte, arverett, arv og uskifte, uskiftet bo, uskifteavtale, gjenlevende ektefelle, arveloven, testament, arvinger, formuesfordeling, dødsbo, arveavgift, gjenlevende samboer, uskiftet bo og skilsmisse, pensjon og uskifte, eiendom i uskifte, økonomiske konsekvenser av uskifte, uskifte og gjeld, arveoppgjør, uskifte og nytt ekteskap, uskifte og skifte, etterlatte barns rettigheter, juridisk rådgivning i uskifte, uskifte kontra skifte, uskifteprosess, fordeler med uskifte, ulemper med uskifte, hvordan håndtere uskifte, uskifte og arveforskudd, skifte etter uskifte

Arveloven § 14 adresserer spørsmålet om retten til uskifte for den lengstlevende ektefellen når den andre ektefellen dør. Denne bestemmelsen, som i stor grad korresponderer med § 9 i tidligere arvelov og § 12 i Arvelovutvalgets lovforslag i NOU 2014:1, er sentral for forståelsen av hvordan felles eiendeler håndteres etter et dødsfall.

Ifølge denne bestemmelsen har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven. Imidlertid har den lengstlevende også rett til å sitte i uskifte med særeie under bestemte forutsetninger. Det innebærer at de private eiendelene til den førstavdøde ektefellen kan også inngå i uskifteboet, med mindre det er avtalt noe annet eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at for arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke både fra vergen og statsforvalteren for å inngå uskifte. I tillegg kan det settes vilkår for dette samtykket.

Hvis arvelateren eller den lengstlevende allerede sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres et nytt uskifte etter arvelateren.

Dersom den lengstlevende er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.

Denne bestemmelsen reflekterer en balanse mellom respekten for den lengstlevende ektefellens rett til å beholde familiens eiendeler, og behovet for å beskytte arvingene. Den legger også opp til en viss fleksibilitet ved at den tillater forutsetninger for uskifte å bli bestemt i ektepakt, avtale med arvingene, eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at det kan være betydelig juridisk kompleksitet forbundet med uskifte, og det kan være nyttig å søke juridisk rådgivning i forbindelse med denne prosessen. Som alltid er det viktig at alle berørte parter har forståelse for sine rettigheter og plikter under loven.

Husstandsfellesskapsloven § 2: Rett til felles bolig og innbo ved dødsfall – en grundig gjennomgang

av
husstandsfellesskapsloven, § 2, rett til felles bolig, dødsfall, gjenlevende rettigheter, bo og innbo, særlige grunner, boligeiendom, felles hjem, husstandsmedlem, arvinger, løse inn andel, aksje, obligasjon, offentlig skifte, tingretten, lovlig skifte, arverett, felles bo, juridisk analyse, norsk lov, booppgjør, arveoppgjør, familierett, fast eiendom, livsarvinger, samlivsbrudd, samboerskap, rettslig vurdering, bofordeling.

Husstandsfellesskapsloven er en viktig lov som har stor betydning for rettigheter ved opphør av husstandsfellesskap. I denne bloggposten skal vi dykke ned i bestemmelsen i § 2, som omhandler retten til felles bolig og innbo når et av husstandsmedlemmene dør.

1. Hovedinnholdet i § 2

Loven fastslår at gjenlevende husstandsmedlemmer, under visse omstendigheter, kan få rett til å overta felles bolig og innbo etter avdød husstandsmedlem. Det er tre hovedrettigheter som kan bli gitt til gjenlevende:

  1. Rett til å løse inn andel, aksje, eller obligasjon som var knyttet til den avdøde og retten til felles bolig,
  2. Rett til å overta boligeiendom eller tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som hovedsakelig har tjent som felles bolig, og
  3. Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Disse rettighetene kan gis til én eller flere gjenlevende medlemmer. Arvingers rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett.

2. Vilkår: «Særlige grunner»

For at gjenlevende skal få disse rettighetene, er det et grunnleggende vilkår at «særlige grunner taler for det». Hva betyr så dette?

Særlige grunner vurderes ut ifra en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmene og arvingene til det avdøde medlemmet. Dette kan innebære flere faktorer, for eksempel varighet av samlivet, eventuelle barns behov, om boligen er bygget opp i fellesskap, gjenlevendes helse, alder og muligheter for å skaffe seg annen bolig.

Det vil også være relevant å vurdere arvingenes tilknytning til boligen, og eventuelle avtaler som er inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer.

3. Anvendelse av «felles hjem» og «bolig»

Når vi snakker om gjenlevendes rett til å overta «felles hjem» og «bolig», så er det viktig å forstå at fritidsboliger i utgangspunktet faller utenfor. Boligeiendommen må hovedsakelig ha tjent som felles bolig.

4. Flere enn to i et husstandsfellesskap

Hvis det er flere enn to som har bodd sammen, kan rettighetene etter første ledd gis til én eller flere sammen. Dette betyr at alle i husstandsfellesskapet potensielt kan få rettigh

eter til bolig og innbo.

5. Ved offentlig skifte

Dersom boet blir skiftet offentlig, er det tingretten som avgjør om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd.

I en såpass kompleks og individuell vurdering som retten til felles bolig og innbo ved dødsfall, er det viktig å kjenne til sine rettigheter. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir oss en ramme for dette, men som vi har sett, er det mange hensyn som skal tas i betraktning. Lovens fleksibilitet gir rom for at hvert enkelt tilfelle kan bli behandlet med den nødvendige individuelle vurderingen.

Takk for at du leser. I fremtidige innlegg vil vi fortsette å utforske viktige emner rundt husstandsfellesskap og rettighetene som hører til. Følg med videre for mer dyptpløyende juridiske analyser.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

av
skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament


Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Innsikt i Arveloven § 119: Veiledning ved Privat Skifte

av
Advokat i Mosjøen, Mosjøen advokater, Arv advokat Mosjøen, Advokater arv Mosjøen, Arverett advokat i Mosjøen, Skifteadvokat Mosjøen, Arvefordeling advokat Mosjøen, Arverettsadvokater Mosjøen, Advokattjenester arv Mosjøen, Juridisk hjelp arv Mosjøen, Advokatbyrå Mosjøen arv, Arveprosess hjelp Mosjøen, Arveplanlegging advokat Mosjøen, Arveprosess advokat Mosjøen, Advokater i Mosjøen Nordland, Advokat Helgeland, Helgeland arverett advokat, Advokater arv Helgeland, Arverettsadvokater Helgeland, Nordland advokater, Arv advokat Nordland, Arverett Nordland, Arvefordeling advokat Nordland, Arverettsadvokater Nordland, Skifteadvokat Nordland, Advokattjenester arv Nordland, Juridisk hjelp arv Nordland, Arveprosess hjelp Nordland, Arveplanlegging advokat Nordland, Arveprosess advokat Nordland.

Arveloven § 119 regulerer praktiske oppgaver ved privat skifte av dødsbo. Hensikten med denne bestemmelsen er å ivareta arvingenes og andre rettighetshaveres interesser under skiftebehandlingen. Dette innlegget vil forsøke å bringe klarhet i noen av bestemmelsene i denne paragrafen.

For det første, den eller de av arvingene som skifteattesten er utstedt til, har ansvaret for å gjennomføre det private skiftet. Imidlertid kan denne attesten også delegeres til andre, for eksempel til en advokat.

Viktige oppgaver i forbindelse med skiftebehandlingen inkluderer skaffe oversikt over arvingene i boet og omfanget av den enkeltes arverett, samt arvelaterens eiendeler og forpliktelser. I tillegg skal det sørges for at krav som følger av arvelaterens gyldige testament, blir oppfylt. Boets eiendeler skal også tas vare på og sikres på en passende måte.

Hvis det er nødvendig, bør det vurderes om det skal utstedes proklama. Det er også nødvendig å levere skattemelding for inneværende år og eventuelt for foregående år dersom denne ikke allerede er levert. Boets og arvelaterens forpliktelser skal dekkes, eller det skal settes av midler til dette.

Neste trinn er å klargjøre om arvinger ønsker å overta eiendeler på skiftet eller om eiendelene skal selges. Hvis det er enighet om salg, skal salget gjennomføres. Deretter bør det settes opp et forslag til fordelingen av eiendelene i boet. Når arvingene har blitt enige om fordelingen, bør det utarbeides et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og dette dokumentet skal signeres av arvingene.

Til slutt skal eiendelene overføres til arvingene etter den fordelingen det er enighet om. Dokumentasjon som viser at kreditorene har fått dekning, bør oppbevares på en sikker måte.

I sum gir Arveloven § 119 en omfattende veiledning for gjennomføring av et privat skifte. Selv om mange oppgaver kan synes kompliserte, vil en strukturert tilnærming sikre en smidig prosess som ivaretar interessene til alle involverte parter.

Arveregler og testamentets betydning

av
testament, arv, arverett, gyldig testament, nødtestament, formelle krav, vitnekrav, pliktdelsarv, arv etter døden, arv og skifte, testamentariske disposisjoner, familiestrukturer, arvelov, testasjonsprosess, testamenttyper, arvefordeling, testamentopprettelse, arv og uenigheter, samboer arverett, testament for livsarvinger, testamentbeskyttelse, testamentgyldighet, arv og konflikter, arverettslige spørsmål, testament og vitner, testamentendringer, testamentopplæring, testamentsskriving, nødtestamentregler, arverettslig rådgivning

Hva er et testament?
La oss begynne med det grunnleggende. Et testament er et juridisk dokument som regulerer fordelingen av eiendeler og formue etter en persons bortgang. Det gir deg muligheten til å påvirke hvordan din arv skal fordeles, og det kan være spesielt viktig i tilfeller med sammensatte familiestrukturer.

Ulike typer testament
Det finnes forskjellige typer testament, hver med sine egne særegenheter. Enten det er et individuelt testament, et gjensidig testament eller et felles testament, hver type har spesifikke formelle krav som må oppfylles for at det skal være gyldig. Mens individuelle testamenter gir mulighet for personlig disposisjon, er gjensidige testamenter aktuelle for partnere som ønsker å sikre hverandre. Felles testamenter derimot, er sjeldne grunnet begrensninger i praktisk gjennomføring.

Hvorfor skrive testament?
Å skrive et testament handler ikke bare om å fordele arv, men også om å unngå konflikter og uenigheter blant etterlatte. Spesielt i dagens samfunn, der familier kan bestå av både biologiske og stebarn, er et godt utformet testament en måte å forhindre fremtidige stridigheter.

Hvem kan skrive testament?
Ifølge arveloven må en person være myndig og ved full sans og samling for å skrive testament. Dette betyr at de må være i stand til å forstå og fatte beslutninger ved testamentopprettelsen. Personer med nedsatt dømmekraft, demens eller rusmisbruk på testasjonstidspunktet, kan risikere at testamentet senere blir erklært ugyldig.

Når bør du skrive tTestament?
Er du i en situasjon der du ønsker å fordele arven annerledes enn det loven dikterer? Da bør du opprette et testament. Dette gjelder spesielt hvis du vil tilgodese samboer, ektefelle, barn eller andre med mer enn det loven gir dem rett til. Å opprette et testament er også viktig hvis du ønsker å tilgodese noen som ikke er omfattet av lovens definisjon av arving.

Nødtestament – en ekstraordinær mulighet
I noen situasjoner, som for eksempel alvorlig sykdom eller nødsituasjoner, kan det være nødvendig å opprette et nødtestament. Dette er et ekstraordinært tiltak som innebærer strenge krav for å sikre gyldighet. Det kan være et muntlig testament med to vitner til stede eller et skriftlig testament uten vitner. Nødtestamenter brukes sjelden, men er viktige å forstå i tilfelle uforutsette situasjoner.

Formelle krav for gyldige testamenter
For å opprette et gyldig testament, må visse formelle krav være oppfylt. Testamentet må være skriftlig og signert av testator, og det må være to vitner til stede ved signeringen. Vitnene skal vite at de signerer et testament, men trenger ikke kjenne innholdet. Vitnene må være over 18 år og uten tilknytning til testamentet. Kravene er strenge for å sikre testamentets integritet.

Pliktdelsarv – livsarvingenes rettighet
Livsarvinger, som inkluderer barn og barnebarn, har krav på en pliktdelsarv. Dette er en del av arven som de har rett til uavhengig av testament. Testator kan begrense pliktdelen til 1 million kroner per barn, men dette må spesifiseres i testamentet. Livsarvinger kan bestride testamentets gyldighet hvis det ikke respekterer pliktdelsreglene.

Oppbevaring og endring av testament
Det er viktig å oppbevare testamentet på et trygt sted, som hos en advokat eller i en bankboks. Du kan også oppbevare det hos tingretten, som registrerer det sentralt. Hvis du ønsker å endre eller tilbakekalle testamentet, følg de samme formelle kravene som ved opprettelsen. Du har rett til å tilbakekalle et testament med mindre du har bundet deg til ikke å gjøre det.

Ny arvelov nye muligheter

av
Arverettsadvokat

Den nye arveloven § 51 åpner for at testator kan bestemme over hvilke av arvingene som skal ha krav på de ulike eiendelene etter han, selv om arven er pliktdelsarv. Det samme var det ikke anledning til etter arveloven § 29 og § 30. Det er også mulighet til å bestemme at en arving skal få sin arv utlagt i kontanter.

Dette innebærer at en arvelater nå kan bestemme hvem som skal gis rett til å overta eiendelene etter han. Det som er tilgodesett i et slik testament må selvsagt betale ut de andre arvingene, og pliktdelen er fortsatt 1/3.

Har du spørsmål knyttet til den nye arveloven, ta kontakt med oss for gratis konsultasjon.

Avkall på arv

av

Tenker du å gi avkall på eller avslå arv? Det kan være mange grunner til at man velger å ikke motta arv. Det kan for eksempel være at man ikke ønsker at familiehytta skal forsvinne som følge av at mottaker er nedsyltet i gjeld.

Det følger av arveloven § 74 at man kan avslå arv som er falt. Avslaget kan da gjelde hele arven eller bare deler av den. Man kan for eksempel ta imot penger, men avslå familiehytten av grunner som nevnt over. § 74 gjelder altså etter at arvelater er død og arven er falt.

Man kan også gi avkall på arv før en arvelater er død. Reglene om avkall følger av arveloven § 45. Avkall på arv får som hovedregel den effekt at avkallet også gjør at heller ikke livsarvingene til den som gir avkall får arv dersom den som gir avkallet har fått rimelig vederlag for å gjøre dette. Er vedkommende ikke kompensert for avkallet tolkes bestemmelsen slik at livsarvingene til den som gir avkall har sin arverett i behold.

 

Ønsker du bistand i et arveoppgjør. Ta kontakt med oss gratis her: Kontaktskjema for Advokatfirmaet Wulff

 

Arveloven § 74. 

Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving.

Arveloven § 45. 

Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu.

Hvor lenge kan man kreve arv?

av

Retten til å kreve arv faller i følge arveloven § 75 bort når arvingen ikke gjør den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.

§ 75. Retten til å krevje arv fell bort når arvingen ikkje gjer den gjeldande innan 10 år etter at arvelataren døydde. Forelding blir hindra ved at arvekravet blir meldt til den tingretten som har buet, eller – dersom skifte av buet ikkje tidlegare er avslutta – ved at offentleg skifte blir kravt, eller ved at søksmål blir reist mot dei som elles får arven eller har fått den. Kravet på arv blir heller ikkje forelda dersom dei nemnde arvingane har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Krav på arv blir ikkje forelda så lenge dødsbuet til arvelataren står under offentleg skifte. Er buet tatt over av attlevande ektemake etter reglane om uskifte i kapittel III, går foreldingsfristen først frå den tid den attlevande ektemaken døyr. Har attlevande ektemake skift tidlegare, går fristen frå den tid skiftet var slutt. Følgjer det av testamentet til arvelataren at arvingen ikkje kan gjere krav på arv gjeldande på den tid arvelataren døyr, går fristen først frå den tid kravet kunne ha vore gjort gjeldande.

For arving som er fråverande eller bortkomen, gjeld det som er fastsett i særskild lov.

Både legalarv og testamentarv er gjenstand for foreldelse. Arveloven § 75 er i tillegg objektiv. Det vil si at det er uten betydning om arvingen har kjennskap til dødsfallet eller det forhold at han er arving.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at :

  • Arvekravet blir meldt til den tingretten som har boet
  • Skifte av boet ikke tidligere er avsluttet
  • Ved å kreve offentlig skifte
  • Ved at søksmål blir reist mot de som ellers får arven eller har fått den.

Kravet blir heller ikke foreldet dersom de arvingene har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Salg av fast eiendom som er arvet – diskontinuitet

av

Skatteetaten har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vedrørende salg av arvet eiendom.

Saken gjaldt spørsmål om arv av to leiligheter/seksjoner var omfattet av reglene om diskontinuitet. Skattedirektoratet konkluderte med at vilkårene for diskontinuitet var oppfylt, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Inngangsverdien på leilighetene/seksjonene til arvingene skulle derfor oppjusteres til markedsverdi på dødsfallstidspunktet for arvelater.

Du kan lese hele uttalelsen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/bfu/salg-av-fast-eiendom-som-er-arvet—diskontinuitet/

Hva er proklama?

av

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama.

Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjeldsbyrden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be  byfogdembete utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv. Formålet vil da være å unngå at nye krav fremmes etter at arvingene har fordelt verdiene mellom seg.

 

Ring oss